Jeg bor i et tilsynelatende rolig nabolag, noe jeg satte pris på da vi først flyttet hit for noen år siden. Uheldigvis ser det ut til at freden og roen som en gang preget stedet har blitt byttet ut med konstant hyling og skriking fra naboens unger. Jeg snakker ikke om vanlig barnelatter eller litt høylytt lek, men om skriking som kan vekke de døde. Hele sommeren lang!
Først tenkte jeg at dette sikkert var en fase. Barn er jo barn. Men nei, denne larmen varer hele sommeren, hver sommer, som et skrikende maraton. Uansett om jeg sitter på terrassen og prøver å nyte en kopp kaffe, eller om jeg tar en blund på sofaen, blir jeg møtt med konstant lydforurensning. Og det verste? Foreldrene ser ut til å være fullstendig uinteresserte i å legge bånd på dem. De virker heller som om de er helt upåvirket av støyen de skaper.
Det er ikke slik at jeg har noe personlig imot barn; jeg synes det er flott at unger leker ute og beveger seg. Men det må da være grenser? Vi har alle rett til å kunne finne litt fred og ro i vårt eget hjem. Jeg har også snakket med noen av de andre i nabolaget, og de er enige med meg. Flere av dem har allerede opplevd å måtte holde vinduene lukket på solfylte dager for å holde støyen ute! Tenk på det, lukke seg inne når man egentlig vil nyte sola.
Jeg har vurdert å snakke med foreldrene, men hva sier man som ikke høres litt surt ut? «Hei, kan dere vurdere å lære barna deres å være stille?» Det føles unødvendig hardt, men samtidig er diskusjonen om hvor langt toleransen for barnelek skal gå noe vi kanskje burde ta opp. Noen mener sikkert at jeg er sur gammal kjerring, men er det for mye å be om at foreldre faktisk tar ansvar for støyen barna deres lager?
Vi alle har forskjellige vaner og tålegrenser, og jeg forstår at ikke alle ser det fra mitt perspektiv. Men denne vedvarende hylekonserten gir meg nesten angst, og det stopper meg fra å nyte sommeren i eget hjem. Burde vi alle ikke være mer hensynsfulle overfor hverandres privatliv og fred?
Så, hva tenker dere, kjære medlesere? Er det for mye å kreve at barn skal lære litt volumbalanse, spesielt når de er ute i hagene sine? Eller er det bare jeg som må lære å leve med det?
Hilsen, Solveig
