Kjære lesere,
Jeg har lenge gått og kjent på noe jeg virkelig ikke klarer å holde inne lenger. Det handler om min bestevenninne, som er gift med en mann jeg rett og slett ikke klarer å være i samme rom med. Jeg har vært bestevenn med henne så lenge jeg kan huske, men dette forholdet setter vårt vennskap virkelig på prøve.
La meg male et bilde av denne mannen. Han er en skrytepave uten sidestykke. Hver gang vi er i samme rom, snakker han bare om seg selv, hvor fantastisk han er i jobben sin, og hvor mye penger han tjener. Det er som om han tror han er hovedpersonen i en film, og vi er alle statister i livet hans.
Som om ikke dette er nok, har han en uvanlig evne til å alltid trumfe alle andres historier. Har du vært i Spania på ferie? Vel, han har selvfølgelig backpacket i Himalaya alene. Har du fått en forfremmelse på jobben? Pfft, han fikk det for tre år siden… Det er umulig å føre en normal samtale med ham uten at han skal overgå deg.
Jeg har prøvd å snakke med venninnen min om dette. Hun ler det bare bort og sier «det er bare sånn han er». Men innerst inne er jeg bekymret for henne. Jeg kan ikke forstå hvordan hun kan leve med en mann som er så utrolig selvopptatt og ufølsom overfor de rundt seg. Det må være slitsomt å aldri bli hørt, spesielt i sitt eget ekteskap.
Jeg har også lagt merke til noe annet som virkelig plager meg: han snakker nedlatende til henne, noe som får meg til å tenke om hun også bør bekymre seg. Hun kan komme med enkle forslag om ting de kan gjøre i helgen, og han avfeier det som tåpelig, som om hennes meninger ikke teller for noe. Ser han ikke hvor fantastisk hun er? Eller enda verre, bryr han seg i det hele tatt?
Mange vil kanskje si jeg blander meg inn i noe jeg burde holde meg unna, men hvordan kan jeg stå der å se på dette uten å si et ord? Jeg har vurdert å ta et skritt tilbake fra vennskapet vårt for å slippe den belastningen han fører med seg inn i livet mitt. Men jeg er så redd for å miste henne som venn. Kan jeg virkelig ofre et livslangt vennskap for dette?
Kanskje noen av dere har vært i lignende situasjoner og kan gi meg råd. Kanskje jeg bare må akseptere at han er en del av pakken nå, eller kanskje jeg trenger å virkelig prate med henne om konsekvensene det har for vennskapet vårt. Uansett ville jeg elsket å høre hva dere mener.
Takk for at dere tok dere tid til å lese. Håper denne situasjonen kan start en diskusjon her, kanskje jeg kan få litt hjelp til å se på dette fra flere vinkler. Kanskje jeg er for hard mot mannen, men jeg trenger å forstå hvordan andre tenker om dette.
Mvh, Kari
