Jeg er så lei av å høre folk konstant klage på staten for absolutt alt! Hvorfor har det blitt sånn at vi alltid skal legge skylden på politikerne, byråkratene, eller hvilken som helst form for myndighet når noe ikke går vår vei? Det virker som om vi har glemt at vi også har et ansvar! Det er på tide at vi tar et steg tilbake og ser på oss selv før vi peker finger mot staten.
Ta for eksempel økonomiske problemer mange sliter med. Det er forståelig at det er tøffe tider nå med høy inflasjon og økte priser. Men er det virkelig bare statens ansvar å rydde opp i den personlige økonomien din? Har det falt noen inn at kanskje, bare kanskje, man må ta noen tøffe valg selv? Det er faktisk mulig å sette opp et budsjett, kutte ut unødvendige utgifter, og ta kontroll over hva pengene brukes på. Nei, jeg sier ikke at det er enkelt, men skylden ligger ikke ene og alene hos staten!
Og så har vi de som klager over helsetilbudet. Ja, det er kanskje kø på sykehuset, men har det falt noen inn å ta bedre vare på helsen sin selv? Hvor mange av oss har ikke prioritert sofaen og fjernkontrollen over en rask løpetur eller en tur til treningssenteret? Det er enklere å rope etter et bedre system enn å se på seg selv og sin egen livsstil. Kanskje vi skulle bruke energien på å oppmuntre til en sunn livsstil i stedet?
Så hva med jobbsituasjonen? Jeg har hatt uendelige diskusjoner med folk som legger all skyld på staten når de ikke får jobb. Ikke misforstå – jeg vet godt at arbeidsmarkedet kan være tøft. Men er det alltid statens ansvar å gi deg drømmejobben på sølvfat? Det er også opp til den enkelte å oppdatere ferdigheter, ta initiativ til å få relevant erfaring, og vise vilje til å gjøre det som skal til. Kanskje vi må lære å være litt mer tålmodige og villige til å gjøre det lille ekstra?
Selvfølgelig har staten sitt ansvar, og det er ikke meningen å si at alt er perfekt. Myndighetene bør så absolutt jobbe for å forbedre samfunnsstrukturer og støtte innbyggerne. Men det betyr ikke at vi kan fraskrive oss alt personlig ansvar! Kanskje vi skulle begynne med å feie litt for egen dør før vi roper til myndighetene om hjelp hver gang vi står fast?
Så ja, kanskje dette høres brutalt ut, men vi må av og til stoppe opp og tenke på hva vi kan gjøre selv for å forbedre situasjonen vår. Vi er alle en del av samfunnet, og det krever at vi samarbeider, både staten og hver av oss individuelt.
Jeg er spent på kommentarene denne teksten kan generere, både fra de som er enig og de som ikke er det. Kanskje vi alle kan lære noe nytt av en frisk diskusjon!
Hilsen Berit
