Jeg er lei av å høre om hvordan folk klager over at de ikke har råd til sydenturer når de ikke en gang orker å jobbe for pengene. Hva slags samfunn har vi blitt når folk forventer å få alt servert på et sølvfat uten å yte noe selv? For å være ærlig, det er ganske provoserende.
La meg starte med å si at jeg forstår at ikke alle kan jobbe, enten det handler om sykdom eller andre legitime grunner. Men de som bevisst velger å ikke jobbe, de må skjerpe seg. Å reise til Syden er ikke en rettighet, det er et privilegium for de som faktisk legger ned tid og krefter i arbeidslivet. Hvorfor skal jeg, og andre som jobber hardt, betale for at andre skal nyte late dager på en strand i Spania?
Kanskje har jeg mindre sympati, men jeg mener at vi skal ha en viss forventning til folk som kan og bør jobbe. Jeg blir oppgitt over at enkelte ikke skjønner hvor privilegerte de er i et velferdssamfunn som vårt, der man faktisk får muligheten til å jobbe og tjene til livets opphold. Å reise utenlands er ikke en nødvendighet, og om du ønsker å dra til Syden, så bør du også være villig til å arbeide for den turen.
Noen vil kanskje si at dette er en kynisk holdning, men jeg kaller det realisme. Vi lever i en materialistisk verden der ting koster penger. Om du ønsker det lille ekstra, som å ta med familien på ferie, så må du være beredt på å ta i et tak. Det samme gjelder faktisk for flere ting i livet. Ingenting kommer av seg selv, med mindre du vinner i lotto.
Jeg ser ingen grunn til hvorfor vi som jobber og skatter skulle sponse feriene til de som ikke gidder å bidra. Velferdssystemet vårt er ment for å hjelpe de som trenger det, ikke for å finansiere latskap. Selv om det kan høres hardt ut, så synes jeg faktisk ikke det er urimelig å forvente en viss innsats fra folk.
La oss snakke litt om rettferdighet. Det er mange som klarer å sjonglere jobb, barn og fritid, og det krever mye av hver enkelt. Men når man jobber for pengene, setter man også pris på dem på en helt annen måte. Man ser resultatet av ens egen innsats når man sitter der på flyet mot deilig sol og varme. Den følelsen får man ikke når noen andre har betalt billetten.
Mitt poeng er at vi må slutte å skjemme bort folk med luksus de ikke har jobbet for. Om du mener å ha rett til å dra på ferie, da må du også gjøre deg fortjent til det. Det kan ikke være slik at noen er lat og ikke vil jobbe, mens andre sliter for brød på bordet. La de som jobber nyte fruktene av sitt arbeid, og la de som ikke gidder jobbe, bli hjemme hvor de hører hjemme. Så enkelt er det.
Hilsen Kari
