Naboen min, som jeg for øvrig egentlig har et helt greit forhold til, har en merkelig vane. Hver eneste lørdag, som oftest i det klokkene slår sju, starter han den blodige infernalske gressklipperen. For omkringliggende trøtte sjeler som meg, er dette hva jeg vil kalle et direkte angrep på helgefreden. Jeg har vært fristet til å konfrontere ham flere ganger, men hva sier man egentlig når man står der i pysjen og han gliser sitt mest fornøyde gressklipper-glis?
La oss være ærlige — det finnes få lyder som er så irriterende som den overdøvende duren av en gressklipper klokken sju om morgenen. Den skjærer rett gjennom søvnen og ribber den sakte for hver liten rest av fred og stillhet. Jeg har forsøkt med de tykkeste øreproppene jeg kunne finne, men til ingen nytte. Klipper han virkelig så mye at det er nødvendig å bruke lørdagsmorgen til å holde på, spør jeg meg selv?
Selvfølgelig kan jeg forstå at det er arbeid som må gjøres og at alle har rett til å holde hagen sin pen og velstelt. Men er det virkelig nødvendig å gjøre det så tidlig på en lørdag? Hvor ble det av fritiden og muligheten til å sove litt lenger? Jeg trodde helgene var ment for å lade opp batteriene, ikke å bli dratt ut av senga av en rasende gressklipper!
Jeg har tenkt på ulike løsninger. Kanskje kjøper jeg en bladblåser og starter klokken seks på søndag, akkurat utenfor vinduet hans. Bare som en vennlig påminnelse om hvordan det føles? Egentlig, er det vrient å ty til slike ekstreme tiltak, men ærlig talt, hva skal man gjøre? Skal jeg invitere med nydelig musikk til en forandring? Straks han listes ut i hagen med den notoriske klipperen, satte en høy opera, for å pine gressklipperhumøret hans? Eller burde jeg bare ta motet til meg og ta en prat med mannen når han holder på å ripe opp asfalt foran huset hans, selvsagt i vennlige toner?
Noen vil kanskje kritisere meg for å være smålig eller tverr. Forstår det, men er det virkelig for mye å be om litt forståelse og hensyn fra naboene i nabolaget? Kanskje det burde være regler for slikt — ingen støyende verktøy før klokken ni i helgene? Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som føler slik. Det må da finnes andre enn meg som savner stillheten i helgens tidlige timer, eller?
Kanskje finnes det en mening bak det hele som jeg har oversett. Kanskje han simpelthen elsker alt ved gressklipping mer enn han elsker ideen om å ta helga rolig. Eller kanskje han gjør det så tidlig bare for å unngå varmen senere på dagen. Uansett, føler jeg slike ting burde være noe man kan diskutere og finne en løsning for sammen. I det minste bør det gå an å komme nærmere en felles forståelse.
Så, har noen et godt råd å gi? Er det bedre å snakke med ham eller håper på at han skaffer seg en elektrisk, nesten lydløs klipper? Jeg lurer. Kanskje naboens lille tradisjon kan løses med en prat og en kopp kaffe. Eller kanskje leser han dette og fikk en aldri så liten tankevekker.
Hilsen,
Bente
