Jeg har alltid sett på meg selv som en person som setter pris på ærlige og ekte relasjoner. Det er viktig for meg å ha folk rundt meg som jeg kan stole på og som gir meg energi, ikke tapper meg. Helt ærlig, hvem ønsker ikke det?
Nylig måtte jeg ta en tøff beslutning som har fått større konsekvenser enn jeg noen gang hadde trodd. Jeg valgte å avslutte et vennskap som var blitt mer en byrde enn noe annet. Jeg og denne venninnen har kjent hverandre i mange år, men den siste tiden har jeg merket at det har gått i en negativ retning.
Hun var stadig kritisk til alt jeg gjorde, slengte små bemerkninger som fikk meg til å føle meg dårlig, og hun syntes aldri å feile eller gjøre noen feil selv. Jeg prøvde å ta det opp med henne flere ganger, men det endte alltid med at hun snudde det rundt og fikk det til å handle om meg. Til slutt fikk jeg nok.
Jeg bestemte meg for å avslutte vennskapet. Jeg ønsket ikke lenger å være i en relasjon som var så ubalansert. Jeg snakket med henne og forklarte hvordan jeg følte det. Det var vanskelig, men jeg var samtidig lettet. Jeg trodde dette ville være slutten på dramaet, men jeg tok dessverre feil.
Nå har hun begynt å spre rykter om meg i nabolaget. Det går ikke en dag uten at jeg får høre noe nytt og usant om meg selv. Hun sier jeg har vært uærlig, at jeg alltid har vært sjalu, og at jeg bevisst dolket henne i ryggen. Det verste er at noen folk faktisk ser ut til å tro på henne.
Jeg har blitt såret over folks naivitet. Hvordan kan de svelge slike rykter uten å engang spørre meg om min side av saken? Hvordan kan folk jeg har kjente lenge ta hennes ord for god fisk uten å stille spørsmål? Det er som å leve i en såpeserie jeg aldri meldte meg på.
Selvsagt har jeg lyst til å sette ting rett, gi min versjon. Men samtidig er dette en gyllen anledning til å se hvem som virkelig er mine venner, de som er villige til å lytte og forstå meg. Selv om de falske beskyldningene plager meg, har jeg bestemt meg for å holde meg stille for nå. Jeg vil ikke sette meg selv ned til hennes nivå.
Jeg mener at folk til slutt vil se gjennom hennes manipuleringer, og kanskje komme til meg for å høre min historie. Inntil da velger jeg å fokusere på de relasjonene som virkelig betyr noe. Jeg vil sette pris på de nære båndene jeg har til de som støtter meg, uansett hva som blir sagt om meg.
Noen vil kanskje si at jeg bør konfrontere henne, ta tyren ved hornene. Men for meg kjennes det bedre å trekke meg unna toxiciteten og fortsette livet mitt med verdighet, selv om det kan medføre noen flere rykter langs veien. Jeg er tross alt voksen nok til å velge mine kamper.
Kanskje er det flere der ute som har vært i lignende situasjoner? Hvordan har dere håndtert det? Uansett vil jeg avslutte med dette: Livet er for kort til å bli dratt ned av uærlige mennesker, og jeg forstår nå hvem som virkelig er verdt å ha rundt meg.
Kine
