Hvorfor er det slik at sommeren alltid handler om å være ute? Jeg forstår det virkelig ikke! Vi lever i et samfunn som forventer at vi alle skal strømme til utekaféer, parker og strender når sola skinner, som om vi alle er skapt for å elske varme og sol. Men hva med oss som trives best inne, med en god bok i fanget og en kopp te på bordet? Vi eksisterer, vet du. Men det virker som folk flest har glemt det.
Jeg har alltid vært en av de som heller leser en bok enn å ligge på stranden og bli solbrent. Når sommeren kommer, virker det som alle forventer at jeg skal glede meg til lange dager ute i solen. Men sannheten er at jeg ikke gjør det. Den trykkende varmen, solen som steker, ja til og med det konstante maset om grilling, gjør meg bare stresset. Hvorfor skal jeg presse meg selv inn i dette sol- og varmeforherligende narrativet hvis jeg ikke liker det?
Fra jeg var liten har jeg elsket å forsvinne inn i bøkenes verden. Bøker er min flukt – ikke soling eller bading. Når jeg sier dette til folk, ser de ofte på meg som om jeg er rar, eller at det er noe galt med meg. Hvordan kan du ikke elske sol og sommer, spør de. Men hvorfor skal alle elske det samme? Hvorfor er det ikke greit å foretrekke skyggen? Jeg spør dere!
Noe av det mest irriterende er hvor forventningsfulle folk blir når det er sol ute. Jeg føler meg nesten tvunget til å tenke at jeg burde være ute og gjøre «sommerlige» ting. Og Gud forby at man innrømmer at man faktisk er glad når det regner! Da er man visst helt ute å kjøre. Jeg har til og med hørt noen si at jeg ikke kan være norsk fordi jeg ikke elsker sol. Tenk på det. Bare fordi jeg foretrekker å tilbringe tid inne med en roman? Det synes jeg er en ganske hard dom.
Og ja, jeg har hørt alle argumentene: D-vitamin, frisk luft, sosial samvær. Men burde ikke disse være personlige valg? Kanskje jeg foretrekker å få min sol og luft i kontrollerte doser, på mine egne premisser, og kanskje jeg får beste vennskap gjennom dype samtaler på telefon eller chatting, heller enn på overfylte og støyende utekaféer.
Kanskje det er på tide å lage litt plass for oss som elsker bøker og indre liv minst like mye som solbrente neser og grillfester. Ville det ikke vært fint med et samfunn hvor det å tilbringe tid innendørs leste samme respekt som det å være ute? Hvor det ikke er knyttet skam eller forvirring til å foretrekke en god roman fremfor en stranddag.
Så løpet av denne sommeren, hvis du ser noen inne på kafeen, eller inntil et vindu med en bok i fanget, kanskje tenk deg om to ganger før du rister på hodet og himler med øynene. Kanskje vi heller skal se på det som et mangfold av interesser og valg, der alle former for glede og hygge er likeverdige – både sola ute og stillheten inne.
Hilsen,
Kari
