I mange år har jeg gått rundt med falske forhåpninger om at romantikken er selve hjertet i et godt ekteskap. Jeg jaktet på følelser som jeg trodde skulle komme naturlig, men etter mange år som gift, må jeg med skuffelse innse at romantikk rett og slett ikke finnes.
Når man vokser opp med filmer og bøker som maler et bilde av den perfekte romantiske partneren, er det lett å bli skuffet i virkeligheten. Det er altfor lett å tro at lidenskapen og romantikken fra den første forelskelsen skal vare livet ut. Jeg har innsett at dette bare er drømmerier som skaper urealistiske forventninger til ekteskapet, og kanskje også forhold generelt.
Folk sier ofte at man må jobbe med ekteskapet for å holde kjærligheten i live, men hvor lenge kan man egentlig holde på med de små gestene som å gi blomster, tenne stearinlys eller planlegge spontane dater? Jeg har forsøkt dette utallige ganger, men når ektefellen din bare ser det som et pliktløp eller ikke engang legger merke til det, dabber gløden av raskt. Hverdagen tar over, med mas om regninger, barnas leksjoner, innkjøp og andre trivialiteter som helt tar knekken på den romantiske stemningen.
Er det kanskje på tide at vi slutter å presse ideen om at romantikk er en nødvendighet for et lykkelig ekteskap? Kanskje vi heller skal vektlegge andre kvaliteter som er mer reelle og holde oss til det som faktisk fungerer i det daglige. Jeg synes trygghet, respekt og partnerens støtte gjennom livets opp- og nedturer er mer verdifulle enn en bukett roser en gang i måneden.
Noen av dere vil kanskje hevde at jeg har funnet meg til rette i en rutine og at det er jeg som er problemet, men å tro at romantikken kan leve i et ekteskap fylt av hverdagsplikter, virker bare som en uoppnåelig drøm. Og jeg nekter å tro at jeg er alene om å føle det slik.
Det forundrer meg derfor hvor mange som fortsatt prøver å holde fast i denne illusionen om den store kjærligheten og uendelig romantikk. Er det ikke på tide å innse at vi er mennesker av kjøtt og blod som lever et normalt liv, ikke karakterer i en feel-good film? Jeg har omfavnet realiteten: kjærlighet er mye mer enn tårevåte kjærlighetserklæringer. Det er tid, lojalitet og forståelse for hverandre. Kanskje det er nettopp i aksepten av denne hverdagskjærligheten at den ekte styrken i et forhold ligger.
Jeg vet at mange kan være uenige i min oppfatning, men stefett over rosenrøde fortellinger og heller omfavne de ekte aspektene som gjør samlivet verdt å investere i. Ekteskap er hardt arbeid, og hvis vi kunne vært mer realistiske i stedet for å leve i en verden av falsk romantikk, tror jeg flere ekteskap ville vært lykkeligere.
Maria
