La meg begynne med å si at jeg elsker mine barnebarn, men jeg er ikke interessert i å være en gratis barnevakt. Jeg vet at mange mener at besteforeldrene har en slags plikt til å stille opp når deres barn får barn, men jeg ser rett og slett ikke hvorfor dette skulle være mitt ansvar.
Mine barn, som nå er foreldre, valgte selv å få barn. Dette er en livsavgjørelse de tok, så hvorfor skal jeg plutselig ta på meg en rolle jeg ikke har valgt selv? Når du blir forelder, vet du at det innebærer mye ansvar. Jeg tok meg av mine barn da de vokste opp, og jeg føler at jeg nå har gjort mitt.
Mange kaller denne generasjonen «curlingforeldre», de som feier alle hindringene av veien for sine barn. Jeg har sett dette på nært hold, og jeg mener vi må bryte denne onde sirkelen. Hvis vi fortsetter å stå klar med åpne armer hver gang det er noe, hvordan skal de da lære å klare seg selv? Når de valgte å få barn, visste de hva som kom. Det å ha barn betyr søvnløse netter, endeløs bleieskift, og ja – barnepass.
Jeg har møtt mange på min egen alder som aldri kan planlegge egne aktiviteter eller reiser uten å ta hensyn til at de kanskje må være barnevakt. For meg virker det som om de gir opp friheten sin for å være reserveforeldre. Jeg derimot, vil nyte pensjonisttilværelsen, reise og ta mine egne valg uten forseelse eller dårlig samvittighet. Jeg jobbet i mange år for denne friheten og vil ikke gi den opp fordi noen forventer det av meg.
Jeg vet at dette kanskje høres litt hardt ut, men jeg syns det er på høy tid at foreldre tar fullt ansvar for sine egne valg. Det er jo de som får glede av barnas utvikling og koselige stunder. Skal jeg være ærlig, går mine barnebarn meg ofte litt på nervene også. Det er løping og roping, noe jeg fikk mer enn nok av da jeg var yngre. Nå vil jeg ha litt fred og ro. Kan jeg ikke få lov til det?
For all del, om det er en absolutt krise eller nødsituasjon, skal jeg selvfølgelig stille opp. Men som en jevnlig barnevakt, nei takk. Jeg er her for å være bestemor, ikke en assistent. Kanskje dette bidrar til å tvinge dagens foreldre til å sette større pris på hva det faktisk innebærer å være forelder. De må bare lære å balansere deres karrierer og familieliv. På samme måte vil jeg gjerne balansere pensjonistlivet mitt med muligheten til å besøke og elske mine barnebarn – på mine premisser.
Livet som pensjonist har vært lenge etterlengtet, og jeg vil ikke la noen ta det fra meg under dekke av familiære forpliktelser som jeg ikke har bedt om. Jeg gleder meg over dem, men står fast på mitt valg.
Hilsen
Ingrid
