For noen kan dette kanskje høres sjokkerende ut, men jeg har bestemt meg for å være utro. Ja, du leste riktig. Før du dømmer meg nord og ned, ta en titt på hva jeg har å si. Jeg lever kun én gang, og jeg nekter å kaste bort livet mitt på et forhold som har blitt et gjesp.
Jeg har vært i et fast forhold i snart ti år. Det har vært fint på mange måter, men etterhvert som tiden har gått, har jeg følt hvordan gløden har sluknet. Det som en gang var lidenskapelig og spennende har blitt forutsigbart og kjedelig. Jeg har prøvd å ta det opp med partneren min flere ganger, men ingenting endrer seg. Dagene flyter inn i hverandre, og jeg føler meg nesten usynlig i mitt eget liv.
Det var ikke slik jeg drømte at livet mitt skulle bli. Jeg vil føle at jeg lever, ikke bare eksisterer. Hver dag by gjennom den grå rutinen og tenke «er dette alt?». Jeg er lei av å late som om alt er bra – både for meg selv og andre. Jeg vil ha noe mer.
Å være utro gir meg den spennende følelsen av å bli oppdaget. Jeg vet det høres sykt ut, men det er som et adrenalinrush. Å møte en ny person, føle den elektriske spenningen, og ikke vite hva som venter rundt neste hjørne, alt dette gjør at jeg føler meg levende igjen. Jeg vet det kan lede til konsekvenser, men jeg er villig til å ta det valget hvis det betyr at jeg ikke lenger behøver å leve i en apatisk tilværelse.
Noen av dere vil sikkert si at jeg heller burde kommunisere bedre med partneren min, eller avslutte forholdet før jeg ser andre. Men er ikke livet mer komplisert enn som så? Jeg bryr meg om partneren min, men den delen av meg selv som tørster etter noe mer forteller meg at et mer konvensjonelt valg rett og slett ikke er nok. Er det feil å ønske seg gnisten igjen? Å lengte etter å føle seg attraktiv og ønsket?
Jeg vet at mange vil være uenige med meg, kanskje til og med fordømme meg. Men vi lever alle våre egne liv, og må ta våre egne valg. Jeg nekter å la meg binde av samfunnets normer eller hva folk forventer av meg. Forhåpentligvis kan min historie få noen til å reflektere over eget liv og tørre å spørre seg selv om de virkelig er lykkelige.
Er jeg et dårlig menneske? Kanskje. Men jeg vil heller leve et interessant liv enn et forutsigbart et. Livet er for kort til å være ulykkelig.
Elise
