Jeg orker ikke å høre på folk som alltid har vondt – det er bare syting. La oss være ærlige her, vi har alle kjent noen som aldri har noe annet å snakke om enn sine egne plager. Hver gang man spør dem hvordan helgen har vært, kommer det et sukk og en lang liste over småskader og dagligdags kjas som de mener er verdens ende. Er det virkelig nødvendig å dele hver minste lille smerte med omverdenen?
Vi lever i et velferdssamfunn hvor vi har tilgang til en av de beste helsetjenestene i verden. Det er ingen tvil om at folk har genuine helseutfordringer, men ærlig talt – hvor stor del av tiden din ønsker du å kaste bort på å klage? I stedet for å bruke dagene på å velte seg i egen elendighet, hvorfor ikke forsøke å faktisk gjøre noe med situasjonen? Et aktivt liv, litt bevegelse og et sunt kosthold kan gjøre underverker. Gå en tur, ring en venn for å snakke om noe annet, eller finn noe som får deg til å le.
Det virker som om mange er mer opptatt av å få bekreftelse og sympati enn å ta ansvar for egen helse. Er det ikke litt egoistisk å forvente at andre skal bære byrden av ens evige klaging? Vi har alle våre utfordringer, men det er måten vi håndterer dem på som definerer oss, ikke hvor høyt vi roper om dem.
Det er også verdt å nevne hvordan denne sytingen kan påvirke de som faktisk sliter med alvorlige helseproblemer. Det er nesten respektløst mot dem som virkelig har noe å stri med å dra dem ned i stadig klaging om hverdagslige plager. La oss i det minste prøve å vise litt perspektiv og takknemlighet for det vi har, i stedet for å fokusere på hva som ikke er perfekt.
Kanskje vi kan begynne å sette litt mer pris på livets små gleder, istedenfor å alltid fokusere på det negative? Det er tross alt ditt eget valg hvordan du ønsker å se på tilværelsen. Livet er for kort til å bruke på negativitet og klaging. Kanskje det er på tide å være litt tøffere, brette opp ermene og finne biter av glede i stedet?
Kanskje jeg er brutal mot de som stadig trenger å lufte sine «vondter», men noen ganger må man si fra for å skape endring. Det ville vært fint å se en verden hvor vi oppmuntrer hverandre til å leve bedre, sterkere liv. En verden hvor vi ikke lenger lar oss begrense av små plager, men heller overkomme dem – det hadde vært noe.
Tenk over det neste gang noen spør deg hvordan du har det. Kanskje vi kan alle bidra til en litt mer positiv hverdag ved å fokusere på det som er godt? Kanskje, bare kanskje, kunne vi alle slippe litt lettere unna stresset om vi ikke syter hele tiden.
Hilsen,
Liv
