Jeg vet ikke hvordan det er for andre, men jeg har en svigermor som tror hun kan styre og stelle med alt. Helt fra første stund jeg møtte henne, har hun vært en sånn person som alltid vet best. Det startet med småting, som å gi råd om hva jeg burde servere til middag, men nå har det eskalert til et punkt hvor alt jeg gjør blir gransket.
Det verste er når hun kommer uanmeldt på besøk. Hun ser seg rundt i huset, finner ting hun mener ikke er «bra nok», og tar det som sin oppgave å fortelle meg om det. Teppet er visst feil farge, plantene mine er i feil potter, og jeg skal ikke engang begynne å snakke om barnerommet. Om jeg hadde en krone for hver gang hun har sagt «jeg ville gjort det sånn», så hadde jeg vært en rik kvinne nå!
Da jeg ble gravid med vårt første barn, fikk hun en helt ny type energi. Det var råd om barnemat, søvnmønstre og apotekvarer i evigheten. Ikke sjelden tok hun mannen min til sides for å diskutere hva hun mener vi burde gjøre, som om jeg ikke har noe å si i oppdragelsen av vårt eget barn.
Det toppet seg da hun bestemte seg for å ommøblere barnerommet fordi hun mente det ville være «bedre feng shui». Uten å spørre oss! Da jeg kom hjem fra jobben så det helt annerledes ut, og dekoren jeg hadde brukt timer på å sette sammen, var byttet ut med noe hun hadde funnet på salg. Fortell meg, hvem gjør slikt?
I starten prøvde jeg å være høflig, for jeg ville jo ikke skape dårlig stemning med familien. Men etter den episoden bestemte jeg meg for å sette foten ned. Det var som om hun ikke forstod at vi er voksne mennesker som ønsker å leve på vår måte, ikke hennes.
Til slutt hadde jeg et direkte møte med henne og forklarte at vi setter pris på råd, men bare når vi ber om dem. Ikke mer uannonserte besøk og absolutt ingen ommøblering av rom. Mannen min støttet meg heldigvis i dette, og det har gjort ting litt mer harmoniske her hjemme.
Men tror du hun abonnerte på beskjeden? Selvfølgelig ville hun ikke akseptere det. Hun gikk rundt det og prøvde å få med mannen min på sitt lag igjen. Men heldigvis har han også fått nok, og nå forteller han henne at vi klarer oss fint selv.
Jeg forstår at svigermor bare ønsker det beste for oss, men det finnes en grense for når gode intensjoner blir til innblanding. Vi må sette klare grenser og la dem stå, selv når det er ubehagelig. Ikke la noen, selv familie, ta styringen over livet ditt uten din godkjenning.
Og til alle dere med svigermødre der ute: Vær sterke, stå opp for dere selv, for ingen skal bestemme hvordan dere lever livene deres. Det holder nå, og jeg kommer ikke til å bøye meg igjen.
Hilsen Marit
