Her sitter jeg, seksten uker gravid med vår førstefødte og fylt av tanker som jeg aldri trodde jeg skulle ha. Min mann, som jeg elsket og stolte på, har vært utro. Og ikke med hvilken som helst kvinne, men med min egen søster. For noen uker siden ødela han og hun livet slik jeg kjenner det.
Det er en klisjé å si at jeg aldri så det komme, men det er sannheten. Jeg stoler for mye på folk. Jeg trodde forholdet vårt var solid som et fjell. Hvordan kunne jeg være så blind? Hvordan kunne jeg ikke merke at søsteren min, min egen kjøtt og blod, lå med mannen min bak min rygg?
Jeg føler meg fanget i et mareritt jeg ikke kan våkne opp fra. Hver morgen våkner jeg og ser på mannen som har knust hjertet mitt i tusen biter. Jeg ser på han og tenker på sveket og løgnene. Hans angrende øyne møter mine, og jeg vil skrike. Jeg vil skrike høyt og kaste han ut, men så kommer tanken på barnet vi venter. Skal jeg gi opp familien jeg har så lenge drømt om, bare fordi han er en simpel sviker?
Og søsteren min? Hun oppfører seg som om ingenting har skjedd. «Vi må se fremover, vi kan ikke endre på det som har vært,» sa hun da jeg konfronterte henne. Hvordan våger hun? Jeg har lyst til å hate henne, å skjære henne ut av livet mitt som en ondartet svulst. Men hva vil mamma si? Hvordan forklare dette kaoset til foreldrene våre?
Jeg sitter fast, følelsesmessig handlingslammet. Skal jeg tilgi og forsøke å reparere ekteskapet for vårt barns skyld, eller skal jeg forlate ham og prøve å bygge opp livet på nytt? Er jeg sterk nok til å være en alenemor, når det eneste jeg ønsker er å leve den perfekte familiedrømmen?
Noen vil kanskje si at jeg fortjener bedre enn en slik sviker, men sannheten er at jeg nå er i en posisjon hvor jeg må velge mellom to onder. Denne kvalen føles som et fengsel, og jeg kan ikke la være å la gråten overmanne meg daglig.
Kanskje det er feil av meg å diskutere dette på et åpent forum, men akkurat nå trenger jeg råd fra alle dere andre som ikke har et personlig forhold til situasjonen. Hva hadde dere gjort?
Kan man noen gang stole på en mann igjen etter noe sånt? Eller en søster, for den saks skyld? Livet mitt har vært forvandlet til et tåkelagt landskap av svik. Hvis noen der ute har gått igjennom noe lignende, vær så snill, gi meg noen ord på veien.
Marit
