Kjære lesere, jeg vil ta opp et tema som kanskje kan få noen av dere til å reagere. Jeg kan nemlig ikke forstå hvorfor folk er så oppsatt på at vi må sove sammen for å ha et godt ekteskap. Jeg og mannen min, Vidar, har vært gift i over ti år, og vi har ligget i separate senger de siste fem. La meg fortelle dere – det er en befrielse!
Det startet helt naturlig av praktiske årsaker. Vidar snakker i søvne, og jeg er så lydsensitiv at jeg våkner om en mygg flyr gjennom rommet. I begynnelsen prøvde vi alt mulig for å fikse problemet. Jeg brukte ørepropper, vi investerte i en dyrere madrass, og vi prøvde til og med søvnpiller. Men det var først da vi bestemte oss for å prøve å sove på hvert vårt rom at jeg endelig følte jeg kunne sove en hel natt igjennom.
Mange av dere vil kanskje riste på hodet og tro at dette er begynnelsen på slutten av vårt ekteskap. At å sove fra hverandre er ensbetydende med distanse og mindre intimitet. Jeg kan forsikre dere med at det er motsatt. Å få god søvn har gjort at jeg er på mitt beste gjennom dagen, noe som gjør meg til en bedre partner. Vi tilbringer fortsatt tid sammen før vi legger oss, og starter dagen sammen med frokost og kaffe.
Det er ikke til å stikke under en stol at mange sover dårlig i dag. Vi er en stresset og travel generasjon. Men det virker som om folk er mer bekymret for «hva folk vil si» enn sin egen helse. Det er mange som lever i et lykkelig forhold men gruer seg til å legge seg om kvelden på grunn av partnerens snorking. Å sove hver for seg kan være en løsning som gir mange bedre liv og forhold, men som mange kvier seg for å gjøre.
Vi snakker ikke om sex her; tro meg, sofaen kan være minst like spennende som senga når det kommer til den biten. Soverommet trenger ikke å bli definisjonen på intimitet! Vidar og jeg har bedre samtaler, mer latter og langt mindre irritasjoner fordi vi begge våkner uthvilte og med godt humør.
Selvfølgelig passer ikke dette opplegget for alle. Jeg forstår at mange trenger nærheten og tryggheten av partner ved sin side, og det er fint. Men for oss har dette vært redningen som opprettholder vår kjærlighet og respekt for hverandre. Det er på tide at vi slutter å være besatt av hvordan ting skal være i følge normen, og heller gjøre det som funker for oss.
Så kjære lesere, før dere dømmer oss som rare eller distanserte, kanskje tar dere en prat med partneren deres og finner ut hva som faktisk kan gjøre livet litt enklere for dere begge.
Ikke vær redd for å prøve noe annerledes – det kan være akkurat det dere trenger!
Åse
