Jeg vet at mange vil mene at jeg er selvisk og utakknemlig, men jeg får bare si det med en gang: Jeg gidder ikke å bruke tusenvis av kroner på ferie med svigerfamilien. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor jeg skal jobbe hardt hele året for å bruke sparepengene mine på en ferie som ikke er avslappende i det hele tatt!
For det første, det å være på ferie med svigerfamilien innebærer alltid at jeg må tilpasse meg deres rutiner og vaner. Plutselig føles det som om jeg er en del av en gruppeutflukt der vi alltid må gjøre ting sammen, spise på de samme stedene hver dag og følge en stram tidsplan for å rekke alt. Jeg trenger ikke en ferie som føles som en organisert tur for skolebarn!
Jeg vil bare ha muligheten til å sove lenge, spise når jeg vil, og kanskje tilbringe en hel dag med ansiktet i en god bok på en solseng. Kjære svigerfamilie, hvorfor er det så vanskelig å forstå at behovet for “kvalitetstid” ikke nødvendigvis er det samme for alle? Jeg får vondt bare av tanken om de uendelige diskusjonene om hvor vi skal spise eller hvilke severdigheter vi absolutt må få med oss.
Så kommer vi til det økonomiske aspektet. Ferier er ikke billige, og det å betale for en ferie med svigerfamilien er som å kaste penger ut av vinduet for min del. Vi er en stor gjeng, og det betyr ofte høyere utgifter til alt fra overnatting til aktiviteter. Dersom jeg skal bruke pengene mine, vil jeg at det skal være på noe som virkelig gir meg glede, ikke stress. Jeg trenger ikke en tur som gjør meg blakk og frustrert. Det er grenser for hvor mye småprat og overfladiskhet jeg orker å bruke feriepengene mine på.
Til syvende og sist, ferie skal være en måte å slappe av, samle krefter og komme tilbake til hverdagen med nytt overskudd. Og ærlig talt, kan noen forklare meg hvor avslappende det er å måtte gå på nåler for å unngå å fornærme noen hele tiden? Ferie med svigerfamilien er definitivt ikke det jeg trenger for å kunne lade opp batteriene mine.
Kall meg gjerne egoistisk, men jeg er ikke villig til å ofre mine dyrebare fridager på å tilfredsstille andres forventninger heller. Jeg er en voksen kvinne som kan bestemme meg for hvordan jeg vil tilbringe ferien, og jeg vil heller bruke tid med de jeg faktisk finner avslappet selskap—eller til og med helt alene!
Så nei, jeg kommer ikke til å bruke feriepengene mine på et sammensurium av svigermors kommentarer, svigerfars snakking om været, og frustrasjonen over en haug med planer jeg aldri ville vært med på. Jeg tror ikke jeg er alene om å tenke at livet er for kort for denne typen mas.
Med vennlig hilsen,
Kari
