En sliten ektemann kommer hjem etter en lang arbeidsdag, klar for å koble av foran TV-en med en fotballkamp. Han ønsker å være i fred og er ikke klar for mas fra barn eller kone. Han lengter etter en rolig avslutning på dagen, men huset byr på alt annet enn stillhet.
Etter en konflikt med kona, som har oppstått flere ganger tidligere, tar situasjonen en ny vending. Denne gangen har kona fått nok. Hun pakker sakene sine og forlater huset, og mannen blir stående alene med barna. Sjokkert over situasjonen må han håndtere husholdningen og barna på egen hånd. Etter to dager setter han seg ned og skriver et åpent og ærlig brev til kona:
«Min kjære,
For to dager siden hadde vi en stor krangel. Jeg kom hjem på kvelden, utslitt, og ville bare se fotballkampen. Da jeg så deg, merket jeg hvor trøtt og irritert du var. Barna laget bråk, og du forsøkte å få babyen vår til å sove. Min reaksjon? Jeg skrudde opp volumet på TV-en.
Det gjorde deg sint, og du ba meg hjelpe litt og være til stede for barna. Jeg svarte sårende ord, og vi begynte å krangle. Du sa du ikke orket mer, og før jeg visste ordet av det, var du ute av døren med tingene dine.
Tilbake i stua ble jeg sittende alene med barna. Jeg måtte lage middag, få dem i seng og håndtere alt neste dag uten deg. Jeg har opplevd å være så utslitt at jeg kun ønsket å sove, men ble vekket etter noen timer av gråtende barn.
Disse to dagene alene har gitt meg en ny forståelse. Jeg har innsett hvor krevende din rolle er, og hvordan det føles å bruke dagen på å ofre egne behov. Jeg har fått innsikt i hvordan det er å bli så fysisk og mentalt utmattet, men likevel ikke få tid til å hvile.
Jeg har lært at morsrollen er en evigvarende oppgave som innebærer mye mer enn bare barnepass. Jeg har forstått at det å være mor er en uendelig oppofrelse som ofte blir undervurdert.
Gjennom dette brevet vil jeg si at jeg savner deg, og jeg lover at jeg aldri vil ta deg for gitt igjen. Jeg beundrer deg for alt du gjør som mor og ektefelle.»
Brevet har blitt delt over hele verden og treffer en nerve hos mange. Det viser hvor utfordrende det er å være forelder, spesielt når ansvaret for barn og hjem hviler på én person. Det er en påminnelse om å sette pris på alle foreldre som gjør sitt ytterste for sine familier.
Del denne historien hvis du også setter pris på foreldrene dine og alt de gjør!
