Nå må jeg si at jeg blir ganske provosert over alle disse småbarnsmødrene som ikke gjør annet enn å klage over permisjonstiden sin. Har dere glemt hvor heldige vi egentlig er som bor i et land der man faktisk får betalt for å være hjemme å passe på barnet sitt? Jeg mener, i mange land er noe slikt helt uhørt. Her har vi en god ordning som tillater oss å knytte bånd med den lille, se dem vokse og utvikle seg, men nei da, det er visst ikke godt nok.
Jeg skjønner at det kan være utfordrende å være hjemme med barn – det er stress, lite søvn, og man kan føle seg isolert til tider. Men det er dette vi har valgt, er det ikke? Å få barn er ikke noe man gjør på impuls, man må jo være litt forberedt på at det ikke er en dans på roser. Det er faktisk en jobb, ja vel, men det er også en av de viktigste og mest givende jobber man kan ha.
Kan vi være enige om at det er én ting å snakke om utfordringer, men en helt annen ting å havne i et evig klagekor? Jeg tror mange ikke innser hvor godt vi har det. Vi får støtte fra staten, vi har tilgang til helsetjenester, babysvømming, åpne barnehager – alt tilrettelagt for en så enkel start som mulig på foreldrerollen. Hvorfor skal vi da fokusere på det negative?
Det er sikkert enkelt å falle for fristelsen å sammenligne seg med de perfekte Instagram-mødrene som ser ut til å ha alt på stell. Men folkens, det er sosialt media. Det er ikke virkeligheten. Ingen har et perfekt liv, og det å hele tiden prøve å strebe etter et eller annet uoppnåelig ideal gjør oss ikke lykkeligere. Kanskje vi heller skal begynne å sette pris på det vi har? Kanskje vi skal lære å nyte de små øyeblikkene heller enn å lengte etter mer?
Jeg tror mange mødre ville fått det bedre om de endret fokus og begynte å se permisjonen som den gylne muligheten det faktisk er. Vil du jobbe? Så gjør noe produktivt i løpet av den tiden mens barnet sover. Vil du ta det roligere? Tillat deg selv å gjøre det med god samvittighet. Det er ditt valg, og vi har faktisk den friheten til å velge selv hvordan vår permisjonstid skal være.
Så neste gang du føler for å klage over permisjonstiden – tenk deg litt om først. Er det virkelig noe å klage på? Eller er det bare en liten omstilling du må gjøre mentalt? Kanskje løsningen ligger der.
Nina
