Jeg vet at mange mener at man bør stille opp for vennene sine når de er i knipe. Venninner spør gjerne om en liten sum her og der, for å dekke en regning eller kjøpe noe de trenger fort. Men vet du hva? Jeg låner aldri ut penger til venninner. Ja, jeg hører allerede folk som sukker og tenker at jeg er egoistisk, men la meg forklare.
For det første, penger er en av de største årsakene til konflikt i et vennskap. Så snart du låner bort penger, om det så bare er et lite beløp, så vil dynamikken mellom dere endre seg. En liten sum blir fort til en elefant i rommet, spesielt om den ikke betales tilbake raskt nok, eller om personen ellers begynner å kjøpe ting du mener de absolutt ikke har råd til. «Hvorfor har hun råd til den nye jakken, men ikke til å betale meg tilbake?» tenker du kanskje. Det blir raskt dårlig stemning, enten man snakker om det eller ikke.
For det andre, vennskap skal ikke handle om penger. Vennskap er bygget på tillit, felles opplevelser, gode samtaler og støtte som ikke kan måles i penger. Å blande økonomi inn i venneforholdene setter disse fundamentale aspektene på prøve. Det er vanskelig å fortsette å være nære venner hvis du til stadighet blir minnet om at den ene skylder den andre penger mens dere ser en film eller går på kafé.
Noen vil si: «Hvis hun ikke kan betale tilbake, er det kanskje fordi hun virkelig trenger pengene!». Vel, greit nok. Hvis en venninne virkelig er i krise, har jeg heller gitt henne pengene som en gave, uten å forvente noe tilbake. Men å gå inn i en låneavtale forventer forpliktelser fra begge sider, og det er ofte disse forpliktelsene som blir vanskelige å opprettholde uten å skade vennskapet.
Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg lånte penger til en venninne. Det skulle bare være en midlertidig avtale, men det tok flere måneder før jeg så noe tilbake. Og den konstant spenningen i lufta ødela mye av den gleden og koselige stemningen vi hadde tidligere. Når jeg til slutt sa ifra om at jeg ønsket pengene tilbake, føltes det som om jeg var den slemme i situasjonen. Det er ikke en rolle jeg ønsker å hoppe inn i igjen.
Til slutt, bør hver av oss være ansvarlige for vår egen økonomi. Vi kan være der for vennene våre på så mange måter, uten å bli ublide långivere. Jeg vil heller gi litt økonomisk råd eller hjelpe til med budsjettplanlegging enn å bli medlåner til venninnen min.
Så nei, jeg låner aldri ut penger til venninner, og jeg føler faktisk ingen skam for det. Jeg tror virkelig at det å holde penger utenfor vennskap gjør at de varer lenger. Vennskap er sårbare ting, og jeg vil helst ikke risikere dem over noe så trivielt som penger.
Hilsen, Ingrid
