I løpet av de siste årene har mammas helse forverret seg betraktelig, og jeg har, mer eller mindre motvillig, måttet ta på meg ansvaret for hennes daglige pleie. Med tre tenåringsbarn hjemme, en krevende fulltidsjobb og en mann som er på forretningsreiser halve uken, kjenner jeg at nok er nok. Men det har ikke vært lett å ta beslutningen om å kreve at hun flytter inn på et pleiehjem.
Jeg er fullt klar over at mange vil anse meg som egoistisk. Mange foreldre har ofret mye for sine barn, og vi skylder dem tydeligvis alt, ikke sant? Men hvor går grensen for offer? Skal jeg gi opp mitt eget liv, min egen helse og min egen familie for å tilfredsstille samfunnets krav til hva en kjærlig datter skal være? Dessuten er jeg bare én person. Alt jeg ønsker er litt frihet og ro i livet mitt.
For å være ærlig, har min mor aldri vært den mest støttende personen i livet mitt heller. Vi har hatt våre krangler, og hun har aldri vegret seg for å kritisere valgene mine. Nå føler jeg det er galt at jeg må stå til ansvar for hennes liv. Jeg vet at hun vil motsette seg å flytte, og at det vil bli en vanskelig kamp. Men jeg har ikke mer å gi.
Det finnes gode vekttall og omfattende omsorgstiltak på pleiehjem. Min mor vil få den pleien hun trenger, fra profesjonelle som ikke fungerer på bristepunktet. I tillegg vil jeg få muligheten til å besøke henne i ny og ne, uten å bære nag og uten å være utkjørt.
Ja, jeg ser for meg en del tårer og skyldfølelse i løpet av den kommende prosessen, og jeg forstår at ikke alle i familien vil være enige i mitt valg. Men det er viktig for meg at jeg står opp for mine egne behov, og at jeg ivaretar mitt psykiske og fysiske velvære.
Jeg håper å få min søsters støtte, men hun bor i utlandet og har selv en familie å ta seg av. Selv om jeg vet at hun vil forstå min situasjon, kjenner jeg at det er en forventning om at jeg må ordne opp, siden jeg bor nærmest.
Kanskje er det nettopp denne beslutningen som vil forbedre forholdet mellom meg og min mor. Det er ikke lett å være et godt menneske når du stadig er på minussiden av energiskalaen. Jeg håper hun en dag innser at dette valget ble tatt med omtanke og kjærlighet, ikke av mangel på den.
Regine.
